Team Tempo

Team Tempo

Sesongen 2013

Siste nyttOpprettet av Eline 29 april, 2013 16:23:45

Så er det tid for en liten oppsummering av årets sesong.

Alta todagers 2013

Plassering: 5

Klasse: 160 km, begrenset klasse

Planen for løpet var å kjøre et kontrollert løp med de mest aktuelle hundene til Finnmarksløpet. Vi hadde ikke kjørt særlig fort på trening enda, så det var et mål å holde igjen spannet, og heller kjøre jevnt og ha god trøkk hele veien. Med kjøretider på 5t 58min og 5t 47min ble det to jevne runder, der runde to gikk litt fortere enn runde en. Hundene fungerte godt, og var rolige og flinke på sjekkpunktet.

Troms Quest 2013

Plassering: 2 og 2

Klasse: 172 km, begrenset og åpen klasse

Vi stilte til start på vinterens triveligste løp med to spann. Eline kjørte A-spannet i begrenset klasse, mens Ole Sigleif kjørte unghundene i åpen klasse. Planen for dette løpet var å greie å kjøre på litt, og la hundene løpe i litt skikkelig tempo gjennom deler av løpet. Troms Quest er et løp med veldig artige løyper, tenkisk og svingete i starten, før det er en god runde opp i fjellet. Vi bestemte oss for å kjøre fort i det lette, tekniske terrenget, og holde hundene godt igjen i bakkene ned fra fjellet. Totalt hadde vi 20 hunder på startstreken, artig. Ylva gikk på unghundspannet på dette løpet for at Ole Sigleif skulle ha en trygghet i spannet, og hun og Nala førte dette spannet gjennom overvann og digre snøskavler på en imponerende måte. Eline sitt spann fungerte godt sammen, god stemning og mye god energi.

Lysegrønn ble satt ut på sjekkpunktet med et ømt håndledd, men ellers gikk de 19 andre problemfritt til mål. Til og med lille Charliegutt.

Begge spannene gjennomførte på en veldig god måte, og kjørte inn til andreplass i hver sin klasse. Vi reiste dermed hjem med hundefor, verktøy og gavekort i premier.

Finnmarksløpet 2013

Plassering: 2

NM-plassering: 1

Prisen for beste stell av hund

Klasse: 500 km, begrenset klasse

Spannet: Fuji, Gabo, Tell, Tex, Todd, Nala, Nora, Siffe

Det fantastiske handlerteamet:

Ole Sigleif: Motivator, strateg og sjef i handlerteamet

Katrine: Kokk og hovedansvarlig for god stemning

Anna: Utstyrsansvarlig

Tom Rune: Sjåfør

Det er vanskelig å lage et kortfattet sammendrag av en slik reise som Finnmarksløpet. En reise både i tid, distanse og ikke minst i sitt eget hode. Vi skal likevel forsøke.

1: Start i Alta - Skoganvarre:

Vi hadde noen usikre ledd i spannet som stilte til start i år, og to av dem var Tell (tung og uøkonomisk løpesett, men ekstremt god psyke og god i front) og Nala (ung). Vi valgte derfor å starte ut med de to som ledere, og planen var at dersom Nala kunne gå som leder til Karasjok skulle vi være godt fornøyd med det. Tell er alltid en usikkerhet fordi han fort faller gjennom sporene og blir sliten.

Planen var å kjøre første etappen kontrollert slik at ikke hundene gikk seg tomme for tidlig i løpet. Første del av etappen gikk i greit tempo, og vi hadde en snittfart på 17,4 km/t til Jotka. Etter Jotka ble det en del løse spor og litt vind, og farten i spannet gikk betydelig ned, og vi greide ikke å holde mer enn 13,1 km/t videre til Skoganvarre. Litt skuffende, men likevel ikke helt krise. Hundene kom inn til Skoganvarre i godt humør.

På Skoganvarre sto laks, poteter og smør på menyen i bobilen, og Eline fikk seg tørre klær og en liten cowboystrekk.

2: Skoganvarre - Levajok:

Som på bestilling ble det ruskevær over Gaisene , og spannet reiste ut fra Skoganvarre bjeffende og logrende med ei strålende fornøyd jente på sleden. Dårlig vær er godt nytt for Team tempo. Vi trives i snøføyka! Eline reiste ut med kun en tanke i hodet: De andre har det helt sikkert mye tøffere enn det vi har, vi har det egentlig lett vi!

Godt med snø i sporet, masse snø i lufta, og Nala og Fuji i front. Det var ikke mye å gjøre med farta i spannet, det gikk så fort det gikk, og det viktigste ble å greie å holde hundene på sporet. Lille Nalas læringskurve var bratt, og det tok ikke lang tid før hun forsto at hun skulle la Fuji ta kontrollen for å holde oss på rett kjøl. Smart liten dame. Eline ble sliten i øya mot slutten av etappen på grunn av all snøen som føyk, så hun begynte å se hus og tuneller i løypa midt på fjellet. Hjernen spiller oss noen interessante puss innimellom.

Vi kom oss over fjellet med en snittfart på 12,2 km/t, og en kjøretid som kun var 5 minutter saktere enn Robert Sørlie i åpen klasse. Ikke noe tempo å snakke om, men helt ok.

3: Levajok - Karasjok:

Den laaaaaange Tanaelva. Vi startet ut med Gabo og Tex i front, men Gabo likte ikke de myke sporene, og ble ganske snart byttet ut med Nala som leder.

Eline hadde pakket med seg Ipod for første gang. Den var full av musikk spesielt valgt ut av søster Marte, og Eline gledet seg til å synge av full hals oppover elva. Skuffelsen var derfor stor når hun oppdaget at batteriet var tomt. Skuffelsen varte dog ikke lenge, hun hadde jo fortsatt en finfin sangstemme å glede hundene med.

Elva er uendelig lang, og det er bare å sette i gang med arbeid. 12 spark med høyre fot, 12 spark med venstre fot, 12 med høyre, 12 med venstre. Eline lekte tellekonkurranse med Bjarne Betjent. Vi hadde Kati Meyer foran oss hele veien, og dermed en rygg å jakte på. Dette er motiverende for hundene. Da vi kom til Karasjokka fikk hundene virkelig opp farta, og de siste to milene inn til Karasjok gikk det i et forrykende tempo. Dette lovet bra.

Det var nå tid for å vurdere Nala. Målet var å få henne til Karasjok. Hun gikk dit som leder uten å vise noen tegn til svakhet overhodet. Hun hadde faktisk fremdeles overskudd til å lage god stemning blant til andre hundene i spannet. Valget ble enkelt. Nala skulle få være med til Jergul hvor vi skulle ta en ny vurdering.

I Karasjok hadde Katrine laget Thai restaurant i bobilen og invitert hele handlerteamet på middag. Latteren satt løst rundt bordet, og stemningen var rett og slett tipp topp!

4: Karasjok - Jergul

Eline sin absolutte yndlingsetappe. Fin klatring, ofte harde og fine spor, kaldt og fint, og nordlys med litt flaks.

Vi startet ut 11 minutter etter Kati Meyer, og hundene satte av gårde fra Karasjok i kjempeflott driv. De var helt åpenbart i kjempehumør, og hadde masse overskudd og friske bein. Nala og Fuji i front i full galopp. Eline med et kjempeglis på sleden.

Allerede før Ravnastua hadde vi tatt inn forspranget til Kati, og ble dermed liggende rett bak henne hele veien inn til Jergul. Nordlyset hadde en helt fantastisk oppvisning for oss, og det var ikke ei eneste lykt å se bakfra. God stemning.

Vel nede i Jergul ventet deilige 6 timer hvile for både kjører og hunder.

5: Jergul - Alta

Ny vurdering av Nala, men den vesle prinsessa hadde bestemt seg. Hun skulle til mål, og det aller helst som leder! Så da for vi ut fra Jergul med fullt spann. Til og med Tell hadde bestemt seg for å tråkke til hele veien til mål, og spannet hoppet og bjeffet da vi skulle ut fra Jergul. Fuji og Nala i front igjen.

Vi hadde kontakt med Kati allerede helt fra start, og ble liggende å jakte på henne til vi kom til Nedre Mollisjok. Der var det vår tur til å trekke lasset litt, og vi kjørte foran ei stund, og slik gikk det hele veien til Sorrisniva. Utrolig flott å ikke kjøre aleine over Lesjavri, men ha et annet spann i nærheten. Da vi kom over Lesjavri så vi Ole Wingren langt langt foran oss, og vi slo en liten spøk om at vi kanskje kom til å ta han igjen.

Nala hadde nå blitt litt løs i magen, og hun gikk derfor litt lenger bak i spannet. Det var hun så aldeles ikke fornøyd med, og hylte og bjeffet hver gang hun så folk eller andre interessante ting langs løypa. For en motivator!

Og da vi kom til Sorrisniva, rett under brua, hadde vi jammen tatt igjen Ole Wingren også. Og nedover Altaelva var hundene helt gira, de ga full gass og kjørte fra både Kati og Ole inn til Alta sentrum og en flott andreplass i Finnmarksløpet, og NM gull!

Det var 8 superfornøyde og friske hunder, ei glad jente og et fantastisk handlerteam la grunnlaget for et svært god gjennomført Finnmarksløp for Team tempo.

På toppen av det hele ble vi tildelt prisen for beste stell av hund av veterinærene. Fantastisk!

Pasvik trail 2013

Plassering: 3

Klasse: 300 km, åpen klasse

Etter at rusen fra Finnmarksløpet akkurat hadde lagt seg var vi klar for Pasvik trail. Ole Sigleif skulle kjøre storspann og hovedmålet var å kjøre unghundene gjennom. Kjøreplanen var enkel; Snittfart på 16 km/t var målet. Ole startet ut med 13 hunder, 7 voksne og 6 unghunder. Hunden Mollis hadde akkurat "våknet" som leder og skulle testes til det fulle. Første etappe gikk radig unna hele veien ned til Vaggetem som er første sjekkpunkt. Snittfart 15,7 og vi var meget fornøyde. En hund med litt dårlig mage ble satt ut.

Etter knappe 3 timers hvile var det videre. Hundene gikk ekstremt hardt ut og det var vanskelig å holde farten nok nede. Ferden over fjellet gikk som en drøm. Vel anført av lille Mollis og Gabo i front. Det ene storspannet etter det andre måtte se ryggene våre forsvinne ut av syne i front. Ved ankomst Neiden viste snitt hastigheten 15,7 på nytt. Hundene virket glade og hadde overskudd til å legge inn galoppen på elva inn til Neiden.

Ut i fra Neiden hadde vi samme uttid som Nina Skramstad, så vi lot hun starte ut først,men det tok ikke lang tid før hun måtte ressignere. Hundene våre gikk meget godt og spannet hadde fin flyt. Vi jaktet på Jan Slosar som hadde hunder fra Milos Gonda som vant fl-500 i år. Sakte men sikkert klarte vi å ete oss innpå teamet hans, og passerte han når ca 1/3 av etappen var unnagjort. Ca halveis fikk jeg en sekkundering om at jeg ikke hadde tatt innpå nok til å kunne ta i gjenn teten, det var ca 30 min opp til 2plassen. Valget falt fort på og "cruise" inn og være fornøyd med en 3plass. Ved målgang var snittet 16,4kmt noe som ga et totalsnitt på ca 15,9. Hundene var i kjempe slag og vel vitende om at man hadde to superhunder hjemme med valper i magen tenkte vi fort på neste års sesong med et smil om munnen. For et kjempeløp av de unge lovende.

  • Kommentarer(0)//sistenytt.teamtempo.no/#post23