Team Tempo

Team Tempo

Løpsoppsummering Mush Synnfjell 2014

Siste nyttOpprettet av Ole Sigleif 16 jan., 2014 19:14:03

Sesongens første løp sto for dør, det er alltid like spennende. Hvordan fungerer hundene, hvor fort skal man kjøre, hvor fort kjører de andre, vil hundene spise på sjekkpunktene. Spørsmålene var mange og flere ble det. Alle skulle bli besvart i løpet av ett hektisk døgn.

Mush Synnfjell er har en litt spesiell start. Det er felles start og du starter med så mange hunder du ønsker. Når starten går skal kjøreren ligge ved siden av sleden som er tom, i soveposen på liggeunderlag og kun iført langt undertøy. Hundene står på kjetting bak sleden uten sele. Når startskuddet går er det bare å hive seg rundt og gi gass. På med egne klær, pakke sleden, sele opp hundene og komme seg av sted i hui og hast. Våre 11 voksne hunder med Ole Sigleif på slep forlot starten som nr.5. Det er vi fornøyde med. Første etappe gikk uten videre dramatikk, hundene jobbet bra og var ivrige. Mulig kjøreren var litt for ivrig, kjørte litt fortere enn planlagt, det er lett å bli revet med. Inne på første sjekkpunkt gikk det kjapt unna, det var mildt. Temperaturen lå rundt null så det var varmt for hundene. De spiste litt dårlig, men kaldt vann slukte de om ikke annet. Knappe 20 minutter senere lå alle 11 hundene i halmen og sov. Sjøl satt jeg rundt bålet og tørket klær og spiste god mat. 4 timer senere skulle vi videre. Hundene fikk mer vann før start, planen var å kjøre saktere enn på første etappe.

Kort tid etter start kommer Jo Are Brennodden og Arnt Ola Skjerve susende, jeg lot de passere, 5 min senere kom Birgitte med sine 14 lokalkjente hunder, vi la oss på hjul. Jeg fikk lyst til å prøve å henge på spannet hennes opp alle bakkene. Det gikk lett og uten større dramatikk, hundene mine jobbet imponerende godt, på toppen flatet det litt ut og jeg bestemte meg for å roe ned litt, de kjørte ekstremt fort nedover bakkene her. Vi måtte ta det med ro, og flere spann passerte, vi har ikke «råd» til skulderskader på noen av hundene våre. Inn til siste sjekkpunkt kom jeg med alle 11 i god form. Dette er ett villmarkssjekkpunkt uten tilskuere, hundene fant roen fort her og hvilte godt. Det ble en herlig og nesten magisk god stemning der. Ingen stresset, bålet ble fyrt godt og det ble fortalt skrøner helt til det nærmet seg start.

Tredje og siste etappe bl3 litt tullete, jeg startet ut med en litt uprøvd leder. Det ble en del kluss i starten så han ble til slutt byttet ut med noe annet som skulle prøves ut. Og slik fortsatte det til alle de som ikke går som ledere var prøvd. Så vet man hva som fungerer på trening med overskudd i kroppen og hva som ikke fungerer når de er litt slitne. Vi ble forbikjørt av noen og vi tok igjen noen. Det er fint å finne litt ut av saker og ting. Tjue mil senere dundret vi i mål og hadde funnet ut en god del. Vi mener å være i rute, vi har kjørt litt fortere enn planlagt men hundene virker til og ha overlevd det med glans.

Takk til arrangøren for ett velorganisert løp med gode spor og fine løsninger.

Gratulerer til Ola Brennodden Sunde med seieren!

  • Kommentarer(0)//sistenytt.teamtempo.no/#post37