Team Tempo

Team Tempo

Hakasleppet

Siste nyttOpprettet av Ole Sigleif 05 mars, 2014 12:09:50

Det var stor tvil om vi skulle ta turen, vi var på desperat jakt etter harde spor. Hundene har brøyta egne spor siden desember og eier ikke fart i kroppen. Alternativet var å trene nattestid etter brøyta vei, noe som ikke var det beste alternativet. Etter samtaler med lokale kjørere og arrangør ble vi overbevist. Vår gode «nabo» Terje Erik Loftsgård skulle også kjøre og skulle låne to hunder av oss. Valget falt på unghundene Tussi og Moste. Og samkjøring falt naturlig til og fra løpet. På kjørermøtet ble kart og alt anna sløyfa, her er det så tett skog at dere ikke har sjans til å orientere dere. Så vi har merka knallbra i stede. Sleden ble pakket og den ble ekstremt tung. Drøye 10kg ved var med som obligatorisk balast, i tillegg er det ingen etterforsyning så alt hundefor til tre sjekkpunkt samt snækk. Alt det andre man trenger for og berges var med. Og berges skulle vi. Etter start gikk det rimelig fort, tok igjen det ene spannet etter det andre, bratte motbakker ble tygd opp og spytta ut som det letteste. Gjengen var helt klart i form og digga de faste sporene. Etter en sjekk på snitthastigheten bestemte jeg meg for å dra ned tempoet mye. Inn til første sjekkpunkt hadde jeg beste tid, til og storspanna klarte ikke den farten. De tok jeg igjen mot slutten av etappen. De dreiv og brøyta litt siden front skuteren hadde kjørt seg fast. Inne på sjekkpunktet ble hundene stelt i rekord fart og fikk max ut av hvilen. Været var ikke helt på vår side, det sludda og regna konstant på etappen og under hvilen så det og få tørket klær ved bålet var håpløst. Ny ulltrøye ble innvilget og nye arbeidshansker ble prioritert før vi reiste videre. Alle var vi våte, goretex jakka på sikkert 6-7 år takla dette været særdeles dårlig. Hundene virket til og takle det helt fint, god pels og mye halm gjorde susen. Leder tispene Nala og Mollis fører lokomotivet videre. Etappe to blir nesten en parodi, det blir køkjøring, 5-6 storspann først også vi, på det meste telte jeg 12 spann i kø. Ingen av storspanna klarte å sige noe særlig i fra fram til sjekkpunkt nr.to. men noen sakket litt akterut men ikke mer enn minutter. Alt er vått og kroppen er kald etter en passiv etappe så det var godt og løpe litt rundt på sjekkpunktet når hundene skulle fores og stelles. Det blir en liten blund på øyet, 30 min er alt jeg orker i dette været. Det laver ned våte flak fra himmelen som dekker alt, det er vått, vått og atter vått. Det blir nok kaldere mot kvelden og med håp om en litt tørrere etappe løftes ankeret, Bjarne og Ylva fører spannet videre på denne etappen. Det er mye løpetid så det er litt spennende med Bjarne i front, klarer han og holde fokus! Birgitte, Nina og lars fører an og jeg hakk i hel. Resten av «Eliten» tar innpå rimelig raskt siden det er litt brøyting. Mesteparten av løpet går i skog men det er ett og annet vann som skal krysses. Litt overvann er det og lars bryter i gjennom sporet og velter, det er ikke lange han er i vannet men han blir nok rimelig bløt, Nina og Birgitte får seg også hver sin svømmetur, jeg har tydeligvis store nok sko og spretter over og holder meg helt tørr. Det blir noen små luker men de tettes fort av oss 4. Bakover blir det noe mer kluss og det blir en stor luke. Den holder ganske lenge men de klarer ikke og kjøre fort nok i fronten så rett før siste sjekkpunkt blir vi mer eller mindre samlet tropp. Hundene spiser passe dårlig, det er varmt, det regner og det er løpetid på flere tisper. Etter å ha dratt opp det ene trikset etter det andre får jeg omsider i alle noe mat før hvilen, sjøl innvilger jeg meg ny stillongs, ulltrøye, sokker, fleece og ytterklær. Kjempeluksus under slike forhold. Og se storspanns kjørere som ikke hadde med seg skift varmer enda mer. Marcos som var blitt syk og hadde våte sko fikk reserve skoene mine, feber og våte ben er ingen god kombinasjon for humøret. Så tre timer senere, god og varm er det videre. Det blir en komisk etappe va angikk åpenspanns kjørere. Det ble så mye start og stopp og diskusjoner om hvem som skulle ligge først og brøyte at til slutt la vi oss 200 meter bak teten og subba inn til mål med ett stort glis. Enn finfin 1.plass og fornøyde hunder. Ingen skader og ingen var nevneverdig preget av 25mil.

Takk til løypemanskapet som ordnet gode spor og alle de andre som var med på å arrangere.

  • Kommentarer(0)//sistenytt.teamtempo.no/#post39